Nyhetsbyråer skriver artiklene du leser. Sosiale medier viser deg tilspisset reklame og du er medlem av Facebookgrupper for spesielt interesserte. Hvor sikker er du på at det du leser er sannheten? At reklamen du får opp passer deg, eller at dine syn er riktig?
Filterbobler
Filterbobler handler om hvordan forskjellige nettsider eller sosiale medier, som f.eks. Google, Instagram og Youtube bruker forskjellige algoritmer til å gi deg det innholdet de tror du vil ha. Dette velger de ut ifra hva du liker, hvem du følger, hvor lang tid du ser på en spesifikk type video. Ser du for eksempel mye på ‘Gaming’ og du følger gamere på sosiale medier, vil sosiale medier foreslå mer av dette til deg.
Et annet eksempel på dette, er noe jeg opplevde selv. Det er ingen hemmelighet at telefonen din alltid følger med på hva som skjer. Når du laster ned applikasjoner, godtar du ofte at de får tilgang på mikrofonen, kameraet, og at de kan bruke den informasjonen i forskjellige situasjoner. Jeg skulle vise en kollega en nettside han aldri hadde hørt om, på min telefon. Dagen etter sender han meg disse meldingene på Instagram: Her har altså telefonen hans mest sannsynlig hørt på hva vi snakket om, og gitt han disse reklamene på Facebook og Instagram.
Ekkokammer
Et ekkokammer oppstår når mennesker med likt syn på noe, diskuterer dette med likesinnede. Dette skjer ofte i lukkede grupper og forum på nett, og det er ingen som kan utfordre meningene deres. da du ikke får andres syn på samme sak, skaper dette en ‘ekko’ effekt, og synet deres forsterkes enda mer.
Et godt eksempel er de som mener at jorden er flat, eller ‘Flat earthers’ som de så pent kalles. Det finnes mange forskjellige grupper og forum på nett hvor de som legitimt mener at jorden er flat oppholder seg, og diskuterer nettopp dette.
Skadelig for samfunnet?
Denne utviklingen kan være svært skadelig for samfunnet. Dersom alt skal filtreres, hvordan vil vi da få vite hva som egentlig skjer? Dersom sjefen for en landsdekkende nyhetskanal lar sine meninger påvirke hva som skal publiseres, får ikke befolkningen hele bildet av en situasjon. Uten all informasjon, vi det bli vanskelig å gjøre opp en korrekt mening om en situasjon.
Et eksempel på dette, er når Russland forsøkte å skjerme verden for all dopingen som foregikk hos de Russiske atletene. De vant gullmedalje på gullmedalje, på Vinter og på Sommer. Dette fikk Verdens antidopingbyrå (WADA) til å undre. De tok en nærmere titt, og tok de på fersken. Ifølge Dagbladet, er Russland nå bannlyst fra ‘Alle store konkurranser de neste fire åra. Den Amerikanske sykelisten Bryan Fogel lagde i 2017 en dokumentar om kontrollert doping, og fikk hjelp av Russerne. Dokumentaren ‘Icarus’ ligger på Netflix, og er absolutt verdt en titt!
Kan det påvirke politikken?
Fox News var i vinden i fjor, da det kom frem at ‘Fox News’ visste om Daniels skandalen til president Trump før alle andre, uten at de skrev om den. Grunnen til at de lot være, var angivelig fordi at sjefen for Fox News, Rupert Murdoch, ønsket å se Trump som president. Murdoch hadde ikke bare rent mel i posen, er også veldig aktuell i disse tider. Det er blitt laget en spillefilm om Fox News, og hvordan det var for bl.a. de kvinnelige ansatte å jobbe der. Dette har vært skjult for mange i fler år, men kommer nå frem med en skikkelig ‘Metoo’ bevegelse. Filmen ‘Bombshell’ hadde premiere 10. Januar og er verdt en titt, hvis du vil vite mer.
I eksemplene jeg har brukt, har de som sitter øverst i hierarkiet, filtrert bort sannheten, eller brukt ekkokammer for å forklare at det de holder på med er helt vanlig. Enten det er Regjeringen i Russland, eller Murdoch og hans krets. Vi er nødt til å passe på hva vi ønsker å eksponere for våre digitale plattformer. vi som brukere er nødt til å være skeptiske og konstruktive når vi leser eller hører nyheter. Sannheten er at du aldri kan vite sannheten hundre prosent, med mindre du selv var til stedet.
Hva tenker du når du leser denne artikkelen?
Kilder:
– Brandsnes og Hagen. 2019. «Russland utestengt fra all idrett – Den største idretsskandalen noensinne.» Dagbladet. 9. Desember. https://www.dagbladet.no/sport/den-storste-idrettsskandalen-noensinne/71908602
– Ihle, Marthe. 2019. «Hevder Fox News unnlot å publisere Trump sak.» Dagbladet. 5. Mars. https://www.dagbladet.no/nyheter/hevder-fox-news-unnlot-a-publisere-trump-sak/70837308
– Klanderud, Alexander. 2018. «Mobilen din kan overvåke deg og gi vekk personlige opplysninger – Uten at du vet om det.» Tv2. 7. Januar. https://www.tv2.no/a/9588184/
Skjermdump: Netflix. 2017. «Netflix: Dokumentar, Icarus.» Netflix. 20. Januar.
– Vestmo, Birger. 2020. «Bombshell – En viktig film med noe vesentlig på hjertet.» p3. 8. Januar. https://p3.no/filmpolitiet/2020/01/bombshell/
– Welhaven, Leif. 2019. «Den russiske dopingskandalen vokser: Full krise for IOC.» Vg. 27. November. https://www.vg.no/sport/i/8mLpoQ/den-russiske-dopingskandalen-vokser-full-krise-for-ioc
Pingback: Er vi fanget i en boble? | DIG2100 (2103)
Hei!
Fin tekst med fin lengde, også veldig bra at du avslutter innlegget med et spørsmål for å skape engasjement!
Skulle gjerne sett at du prøvde deg på en litt mer “drøfterolle” der du ser på både ulemper og fordeler med slike bobler.
Jeg vil gjerne utfordre deg til å bruke kilder som hyperkoblinger underveis i teksten slik at det er littere å se hvor du har funnet hva, dette er selvfølgelig ikke et krav, men ser kukt og oversiktlig ut i tillegg til at det gjør det lett for google å skjønne sammenhengen mellom tekst og kilder.
Du har forøvrig også en fin overskrift og en spennende ingress, lag gjerne underoverskriftene litt mer spennende også 🙂
Beate
Hei Beate, takk for kommentar 🙂
Det med drøfting skal jeg få bedre til fremover, har aldri vært særlig flink til å skrive, men det kommer seg!
Hvis du med hyperkoblinger mener at jeg ‘Linker’ til kildene underveis i teksten, så har jeg allerede gjort det, det er filtrert ut med ‘Bold’ (Får ikke til å gjøre det på en annen måte, hehe)
Tusen takk for kommentar! Jeg jobber, og forsøker å få det så godt som mulig 🙂